Jeg har jobbet som grafisk designer i over ti år og har erfaring fra mange forskjellige byråer og medier. Jeg startet med webdesign, videoredigering, animasjon og lyd i 1995 på hobbybasis, min første jobb som designer var for et web-byrå fra Molde som het “Digital Hverdag” som etablerte seg i lokalene til Dinamo på Lagåsen i Oslo. Etter en ganske kort karriere i DH, hvor jeg blant annet designet A-pressens nettløsning gikk turen inn til Jernbanetorget og informasjonsbyrået Gazette, som den gang telte ca 25-30 medarbeidere. I Gazette jobbet jeg mye med grafisk design for trykte medier men var også involvert i ny web for blant annet Finansdepartementet.

Eden reklamebyrå, Mogul og Italia
Etter å ha vunnet “reklame for alvor” for Rådet for psykisk helse og gjort mange fine kampanjer ville min bestevenn Stig Norderhaug, starte noe eget og han spurte om jeg ville være med som designer. Der sluttet min karriere i Gazette, et sted hvor jeg trivdes veldig godt, mange dyktige og hyggelige kollegaer. Jeg ble i Eden i et drøyt år, og hoppet av til fordel for Mogul, et nettselskap i sterk vekst, med en visjonær leder. IT-krakket kom, og jeg hoppet av i tide, dro til Italia med familien min og en haug med musikkutstyr og tok rett og slett et år fri! Anbefales på det sterkeste!

Fete typer
Etter hjemkomsten fra Italia tok jeg kontakt med en tidligere kollega fra Gazette, Morten Ryen, vi hadde tidligere snakket sammen om å starte noe en gang. Den gangen var nå, og vi startet opp i det små som to frilansere som samarbeidet. Så en dag snakket jeg med en annen kamerat, Jostein Fossnes, som var partner i Deville Design, han hadde planer om å starte noe sammen med Harald Åker, som i flere år hadde drevet sitt eget lille en-til-to-manns byrå. Vi ble enige om å møtes på Beach-Club, spise en burger, ta noen øl og se om kjemien stemte. En del halvlitere senere var Fete typer en realitet.

I Fete typer hadde vi en masse fine kunder og gode oppdrag, Flyktninghjelpen, Kulturrådet, Norges Forskningsråd, Statsbygg, Rikskonsertene, Kagge, Aschehoug, Damm, Pedagogisk forum for å nevne noen. Vi gjorde redaksjonelt innhold, rådgivning, fotoregi, design og utvikling av produkter, grafiske profiler, magasiner, bokomslag, bøker, kampanjer etc. Men etterhvert mistet jeg energien og gløden, tror det var da “gründerperioden” var over, etter et par år, at det begynte å dabbe av litt. Jeg måtte ta et valg igjen, denne gangen var det ikke like enkelt som de andre. Jeg hadde tross alt vært med på å bygge opp en bedrift som gikk godt økonomisk, og det å skape noe eget er en veldig ok følelse. Men jeg rev meg løs og kastet meg ut i det “ukjente” nok en gang.

Creuna
Denne gangen falt valget på Creuna, hvor mange av mine tidligere kollegaer fra Mogul også hadde havnet. Creuna er et norskeid selskap som er representert med over 80 personer i Oslo, 90+ i København og ca 70 i Stockholm. Det litt internasjonale preget fristet meg, og jeg har også hatt gleden av å jobbe litt både i København og Stk. i perioden jeg har vært ansatt. I Creuna har jeg jobbet med design av webtjenester og det siste året med fokus på konseptutviklling. Jeg har lært veldig mye i tiden i Creuna, hvor jeg har vært så heldig å jobbe med mange store tjenester for blant annet Norges Bank, Marine Harvest, Elkjøp, m. fler. Men jeg har lenge følt at noe mangler på tross av fine kunder og hyggelige kollegaer.

Lærer, jeg?
Jeg har kjent på et ønske om å jobbe mer med mennesker, med utvikling, ledelse og formidling. Det passet derfor helt perfekt at det dukket opp en ledig deltids-stilling på Oppegård Videregående skole, på linja for medier og kommunikasjon nå i høst. Nå er jeg altså lærer. Jeg underviser to dager i uka og har ansvar for en gjeng 17 åringer som er mer eller mindre motiverte, de gir meg mange utfordringer og gleder. Det er gøy og slitsomt!

Independent design professional
Jeg ønsker ikke å være “bare” lærer, og det at jeg har muligheten til å etablere mitt eget firma i kombinasjon med en stilling hvor jeg kan bruke min kunnskap og erfaring i undervisning er helt perfekt! Etter jul er jeg ferdig i Creuna og satser for fullt på min nye baby «Erik Sand, design & rådgiving». Stay tuned.

……………………………………………
Starten på musikkhistorien
Jeg har jobbet med musikk og lyd i mange år. Det startet en gang på 80-tallet. Etter å ha vært DJ på den lokale ungdomsklubben, satt sammen en del mixedtapes (the original mixed tapes guys) fikk jeg veldig lyst til å lage musikk selv. Med en gang jeg hadde fylt 18 ordnet jeg meg med studielån og kjøpte med an Casio CZ-5000, en fantastisk synth, uten anslagsfølsomhet og med 8-spors mono sequenser. Det var show! Musikken jeg fikk produsert solgte ikke til platina, men jeg hadde det utrolig gøy!

Atari 1040 ST
Min første skikkelige musikk-computer var en Atari 1040 ST. Med hjelp av et program som het Musicator, satte jeg i gang å lage låter med ny kreativ energi jeg aldri før hadde hatt. Sampling begynte også å bli pop, og jeg svei av nesten 20.000 på en Roland S-220 digital sampler. Argh… det var gøy å leke seg med sampleren, men det hjalp ikke stort på musikken. Lyden var så som så på instrumentsiden, og mine vokalsamplinger var ganske dårlige. Etter å ha underholdt kompiser på vorspiel i et par år la jeg musikken på hylla og ble klatrer og etterhvert pappa.

Internetts inntog på musikkarenaen
På midten av 90-tallet dukket det opp en tjeneste på nett som het mp3.com (det finnes en mp3.com i dag også, men det er noe helt annet). Jeg hadde tatt opp igjen musikkproduksjonen noen år tidligere, kjøpt nytt utstyr og oppgradert programmer. Mark of the unicorn (MOTU) Digital Performer var programmet jeg jobbet med å lære meg. Digital Performer var en kombinert midi-sequenser og harddiskrecorder for Mac, -jeg var i den syvende himmel, minst! Dette var drømmen, jeg kunne plutselig gjøre “alt”, men fikk ikke til en dritt.

Husker at jeg sendte inn et bidrag til “Postens sommerkassett” konkurranse, men kom ikke med (så rart, jeg som lagde den sviskelåta). Men så kom mp3.com og jeg startet forsiktig med å registrere meg med mitt “bandnavn” Detektor. Lastet opp noen låter jeg var ganske fornøyd med, og tok del i samfunnet som var etablert der. Mange tusen uavhengige artister hadde lastet opp låter, top-50, dagens mest spilte etc ble bestemt på grunnlag av antall gjennomlyttinger og nedlastinger (ja, mange av oss var for “fri” nedlasting, og er det enda, jeg skriver “fri” fordi vi faktisk fikk litt betalt per nedlasting/streaming). Det var ikke noe mindre enn et demokratisk underground musikksamfunn som så dagens lys.

Samarbeid på tvers av landegrenser
På artistsidene våre kunne vi motta mail, laste opp bilder av oss selv, lage album og sette sammen spillelister. Det kom en tjeneste som lot deg designe cd-cover, få trykket opp cd-er med din egen musikk, solgt det over nett og få sjekk i posten med betaling for solgte cd´er og nedlastinger. Man fikk betalt for cd-salg, streaming og nedlasting. Ikke ille! Jeg husker veldig godt den første sjekken som dumpet ned i postkassa ute på Langhus, hvor jeg bodde den gangen. En av de mest suksessfulle gutta på mp3.com var en feit amerikaner som lagde middelmådig r&b/pop og litt cheezy eurotrance, han tjente godt over 150.000$ i året på mp3.com, hadde et fett studio og hadde det sikkert fint.

Jeg fikk en sjekk på 145$ og 50c. Men så en dag fikk jeg en “fan-mail” av en italiensk DJ, og så en fra en technoprodusent i Singapore, fra Australia, Japan… plutselig hadde jeg en masse venner rundt om i verden med omtrent samme utgangspunkt som meg selv. Vi startet å samarbeide, remixet hverandres låter, lagde en cool groove og sendte videre, noen la på vokal etc. Vi hadde det utrolig gøy!

En mail FRA et plateselskap
En vakker dag lå det en mail i innboksen min fra en tysker som het Claus Pieper, han jobbet i et stort technomagasin i tyskland som het Raveline, og hadde akkurat startet et plateselskap. Intervju i Raveline (på tysk). Han lurte på om låta som het “fly” var utgitt på vinyl, og hvis ikke lurte han på om han kunne få lov å gi den ut? – En mann fra et plateselskap i tyskland kontaktet Erik Sand på Langhus, langt utenfor Oslo, Norway, og spurte om å få lov til å gi ut musikken! Jeg trodde det var en fleip, og sendte et litt flåsete svar tilbake. Dagen etter ringer mobilen, og Claus er på tråden. Han ville ha låta, han ville ha den italienske Djens remix, – jepp sa jeg, go ahead. Noen uker etterpå hadde jeg et rykende ferskt eksemplar av en 12″ i hendene.

Vinylen selger!
Claus ringte og var helt fra seg, “vi selger ut alle eksemplarene og må trykke opp nye til Frankrike og Spania” tre selskap har ringt og vil ha “fly” med på samleplater, kan du komme til “love parade” i Berlin i sommer? Plutselig var det fest! Utover våren gikk det unna og til slutt var “fly” med på 10 forskjellige samlere i Tyskland, Sveits, Frankrike og Spania. Til sammen har det blitt solgt nesten 1.000.000 (jepp, en million) eksemplarer samleplater med min musikk på, og grunnen til at det kunne skje var nettsamfunnet på mp3.com i 1999-2000. I love internett.